30. juli 2015

Guide til journalister om modstand mod flerkultur (’97): “Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent..”

Når emner berører multikulturen som ide hersker der dobbelte standarder i medierne. Modstandere af masseindvandring er kontroversielle når de trækker vejret, tilhængere er først kontroversielle når de roder med brandbomber. Mosbjerg Folkefest ‘splitter paradiset’, som Politiken så smukt indrammede problematikken. Tilbage i 1997 udsendte den norske pendant til Dansk Journalistforbund en tjekliste for journalistisk arbejde i det flerkulturelle Norge. Tanker der herhjemme er dybt integrerede i den statsstøttede forening Ansvarlig presse.

Retningslinjerne er selvforklarende, og gør det nemt at forstå hvorfor mediernes dækning af islamkritiske markeringer altid præsenteres med kritikernes øjne, hvorimod artikler om venstrefløjens demonstrationer til forveksling ligner officielle pressemeddelelser. Tænk hvis de danske medier gik tæt på den kommende demonstration imod lukning af Irak-kommissionen. Flere end 7000 har tilkendegivet at de vil deltage i arrangementet, selvom talerrækken er spækket med 9/11-loonier, jødehadere og Schiller-institut-disciple. Niels Harrit på Saxofon…

Fra Norsk Journalistlag – Mangfold eller enfold? – Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge (1997).

“Vær bevisst i språkbruken. Forsøk å finne fram til ord og begreper som gir et korrekt og nyansert bilde av dagens Norge, og som ikke skaper unødige skiller mellom ulike grupper.

Unngå generaliseringer som kan bidra til å forsterke stereotype oppfatninger om innvandrere, flyktninger aller andre med ikke-norsk bakgrunn.

Legg vekt på å formidle mangfoldet i det norske samfunnet ved å trekke inn folk med innvandrerbakgrunn i vanlige saker.

Oppgi ikke en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.

Sjekk fakta og statistikk. Vær særlig forsiktig med tallmateriale som kan bidra til å forsterke negative holdninger til spesielle grupper.

Unnlat ikke å ta opp kritikkverdige forhold der innvandrere er involvert, men unngå å bidra til at hele grupper blir stemplet på grunnlag av enkeltpersoners handlinger.

Oppsøk aktivt kilder blant innvandrere, både i spesifikke innvandrersaker og i andre saker. Forsøk å etablere et kontaktnett blant innvandrere som kan gi større bredde i kildebruken.

Unngå nasjonalistisk retorikk i sportsjournalistikk som kan nøre opp under negative holdninger til folk fra andre land. Gi plass til den rolle utlendinger spiller i norsk idrettsliv.

Unngå ukritisk formidling av rasistiske ytringer. Sjekk informasjon og påstander som kommer fra rasistiske miljøer og innhent fakta og synspunkter som kan korrigere rasistisk propaganda.

Vær bevisst i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.

Forsøk å formidle hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.”

(Norsk Journalistlag, 1997; Speisa.com)



26. juli 2015

Kasper Støvring ironiserer: “Hele 62 procent af nordmændene tager afstand fra terror. Hurra!”

Kasper Støvring pinpointer de dobbelte standarder på Berlingske – 27 procent af nordmændene sympatiserer med Breivik.

“Overskriften til dette blogindlæg lyder som rablende vanvid – og det er det da heldigvis også. Men den rummer en pointe, som jeg skal komme tilbage til.

… ifølge en stor undersøgelse, som BBC offentliggjorde i februar, har 27 procent af britiske muslimer sympati for motiverne bag terrorangrebet på Charlie Hebdo. 2 procent afviser at besvare spørgsmålet, og 8 procent er usikre på, om de har sympati eller ej. 24 procent mener, at voldshandlinger imod personer, der udgiver Muhammedtegninger, kan være berettigede; og 11 procent mener, at disse personer ligefrem fortjener at blive angrebet. Hurra for det multikulturelle samfund.

Ifølge de officielle tal bor der mindst 2,7 millioner muslimer i England og Wales, det er i øvrigt næsten en fordobling på ti år. Næsten en tredjedel har sympati med islamiske terrorister, fraset borgere under 18 år er det vel mindst 600.000…

(BBC News, 25. februar 2015: Most British Muslims ‘oppose Muhammad cartoons)

Der er allerede lavet positivt spin på undersøgelsen: Fantastisk at 62 procent ikke sympatiserer med de islamiske terrorister! Og så er jeg tilbage ved min overskrift og ved Zenia Stampe. Den radikale politiker skriver på sin FB, i anledning af 4-årsdagen for Breiviks udåd på Utøya:

‘… Hvis Omar el-Hussein er terrorist, så er Anders Breivik det også. Hvis muslimer skal tage aktivt afstand fra Omar el-Husseins udåd – som statsminister Lars Løkke har krævet det – så skal højrefløjen tage aktivt afstand fra Anders Breiviks. …’

Det bringer os så tilbage til den britiske undersøgelse og til dagen for el-Husseins begravelse, hvor 700 sympatisører dukkede op for at ære manden. Forestil dig, kære læser, en overskrift et par uger efter Anders Breiviks udåd: ‘Hele 62 procent af nordmændene tager afstand fra terror. Hurra!’.

Og prøv at forestil dig følgende: 700 mennesker møder op til Breiviks begravelse og slår hans esoteriske korstegn for sig i en symbolsk støtteerklæring. Forestil dig, at over 25 procent af etniske nordmænd udtaler, at de har sympati for motivet bag hans massedrab.

Hvad ville der så ske? Ville meningsdannere sige, at det er fjollet at bede nordmænd om at tage afstand fra Breivik? Ville forskere bruge tid på at nusse rundt for at lede efter formildende omstændigheder vedrørende Breiviks udtalelser og sympatierklæringerne eller lave pedantiske begrebsdefinitioner (terror – ikke-terror?), og ville landets store medieinstitutioner søge at kompromittere dem, der bringer budskabet frem? Og ville politikere lave positivt spin: Hvor er det glædeligt, at et flertal ikke støtter Breivik!

Nej, et ramaskrig ville bryde ud…”

Oploadet Kl. 00:21 af Kim Møller — Direkte link8 kommentarer


6. juli 2015

Mosbjerg Folkefest 2015: Stemningsbilleder…

Varmen gjorde det umuligt for 95-årige Svend Andersen at deltage i Mosbjerg Folkefest. Han blev erstattet af den norske frihedskæmper Jan Høeg, der trods sine 92 år holdt en bevægende tale om sin personlige udvikling fra national folkehelt til marginaliseret dissident. Mikael Jalving måtte desværre også melde afbud, og med god styring af konferencier Erik Troldhuus lykkedes det at holde den lidt for ambitiøse tidsplan.

Herunder en række indtryk fra dagen.



4. maj 2015

Islam-kompatibel socialisme på Utøya: “Der blev ikke serveret svinekød… alle skulle spise det samme”

Uwe Max Jensen har sakset et interessant citat fra Aage Storm Borchgrevinks En norsk tragedie – Anders Behring Breivik og vejene til Utøya (da, 2014). Her en passage om Utøya…

“Tilbage i halvfemserne definerede AUF (det norske arbejderpartis ungdomsafdeling, red.) sin målsætning om at blive den mest inkluderende og multikulturelle organisation i Norge, og det indebar positiv diskriminering af mindretal i forhold til stillinger og opgaver i ungdomsorganisationen. Eftersom Utøya var indgangen til AUF, der var lavtærskeltilbuddet, blev alt lagt til rette for deltagelse af minoritetsunge. Der blev ikke serveret svinekød på sommerlejren, alle skulle spise det samme (medmindre de var vegetarer). Alkohol var i forvejen forbudt på lejren, og badereglementet blev ændret for at gøre det tydeligt, hvad der var pigernes tid og sted, og hvad der var drengenes. AUF rekrutterede aktivt i indvandrermiljøer, og enkelte af deltagerne på Utøya boede stadig på asylcenter. Børn af førstegenerationsindvandrere begyndte at deltage, og nogle af dem var ledertyper, som trak andre med sig. Efter at Mani Hosseini (den nuværende formand for AUF, red.) engegerede sig i AUF, opstod der en kurdisk bølge fra Akershus. Lignende udvikling skete andre steder.” (s. 80)

Oploadet Kl. 10:25 af Kim Møller — Direkte link9 kommentarer


3. marts 2015

Islamisk terrorisme skaber had til muslimer – En terrorist er ‘et menneske, som ikke føler sig hørt’

I sidste uge udgav det journalistiske netværk ‘Hatespeech International’ en rapport med titlen ‘Hating Muslims’. Udgivelsen er skrevet af Øyvind Strømmen og Kjetil Stormark, to af flere der har gjort en karriere på at bekæmpe Islams modstandere. Kampen om definitionerne er en integreret del af kampen, og her snyder multikulturalisterne som altid på vægten. NRK bragte i fredags et referat om rapporten – Muslimhat kan bidra til rekruttering av militante islamister. Artiklen uddyber…

Verken Stormark eller Strømmen kan påvise noen konkrete tilfeller der man ser en klar årsakssammenheng mellom angrep mot muslimer og radikalisering av muslimsk ungdom.

– Vi vet at etter ekstreme islamistangrep, så kommer det ofte hatkriminalitet mot muslimer. Det så vi blant annet i forbindelse med 11. september og Charlie Hebdo. Alt tyder på at det også går motsatt vei og at det er snakk om en ond sirkel, der motpolene hisser hverandre opp, sier Strømmen.”

Selvom der ingen klar årsagssammenhæng er mellem angreb på Islam og islamisk radikalisering, blev det alligevel det overordnede budskab. Decideret komisk bliver det, når rapporten samtidig pointerer, at det også forholder sig omvendt – at islamiske terrorangreb skaber had til muslimer. Den sædvanlige debat om hønen og ægget, men hvis radikalisering følger islamisk indvandring, kunne alt løses ved at stoppe samme.

(Hating Muslims, Kjetil Stormark & Øyvind Strømmen, Hate Speech International, 2015, 37 s.; Se evt. I, II)

Alternativet til et stop for islamisk indvandring er at gøre vestlige demokratier så tilpas islamiske, at islamister føler sig hjemme, og så ellers true vesterlændinge til tavshed i processen. Herom satte filminstruktør Søren Fauli ord på i søndagens Politiken – Manglen på fællesskab gør mennesker til terrorister.

“‘Hvorfor bliver folk terrorister’, spørger alle om for tiden. Det er ret let at svare på, men åbenbart svært at forstå for mange. Her er en forklaring: Alle mennesker har brug for at være og føle sig som en del af et fællesskab. … Danmark er et lukket land over for individer, som ikke ligner os. Det fremmede interesserer os ikke eller skræmmer os, og de fremmede har meget svært ved at blive en del af vore mange fællesskaber, medmindre de sværger ed på de værdier, vi selv hylder. … Men jo mere vi marginaliserer folk, som ikke ligner os selv, des større er sandsynligheden for, at disse mennesker vil søge at lave deres egne modfællesskaber. For ligesom vi selv har brug for at føle os som en del af et fællesskab, så har de fremmede det samme behov.

Så længe vi ikke formår at åbne dørene for anderledes mennesker i vores fællesskaber, vil mennesker, som står udenfor, fostre terrorister. For en terrorist er i bund og grund bare et menneske, som ikke føler sig hørt og set, og som derfor gør oprør over ikke at være accepteret af det omliggende samfund. .. så længe vi ikke formår at inkludere dem, der er anderledes end os selv… så er jeg bange for, at terroren er noget, vi bliver nødt til at lære at leve med.”



27. februar 2015

Tybring-Gjedde: “I Norge er debatten om vår tids store spørsmål i realiteten avgjort før den er begynt.”

Fænomenet kender vi også fra danske medier. Formelt set kommer begge fløje til orde, men den journalistiske opsætning er nøje afstemt, så enhver kulturkonservativ placerer sig selv i gabestokken. En debat om multikultur vil typisk have fire parter. En højrefløjspolitiker, en venstrefløjspolitiker, en kulturrelativistisk kunstner og en journalist der ideologisk er på bølgelængde med den sidste.

God kronik af Fremskridtspartiets Christian Tybring-Gjedde i Aftenposten – Mediene knebler meningsmangfoldet.

“For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel om å delta i en debatt om norsk flyktningepolitikk. Utgangspunktet for debatten var IS’ herjinger i Irak og Syria og om disse kampene burde tilsi at Norge tok imot flere syriske flyktninger. Arrangør var Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. … Invitasjonen kom sent, og det var tydelig at Kulturutvalget strevde med å finne en person som i uanstendighetens navn ville blottlegge sin karakterbrist og avvise akademias unisone ønske om å øke den norske flyktningekvoten. Og debatten var i realiteten over før den hadde begynt. Konsekvensanalyser ville falt på stengrunn.

I Norge konkurrerer akademia, sivilsamfunnet, mediene og politikere flest ut ifra et konsensusjagende og kortsiktig moralsk perspektiv. …

Noen dager senere ringte NRK og ville ha meg med i debatt mot den eksentriske venstreradikale lyrikeren Jan Erik Vold. Han var viet stor oppmerksomhet i ulike medier samme dag for gjenutgivelse av sin fars bøker. Temaet for debatten skulle være Volds påstand om at dagens asylpolitikk minner om nazistenes jødeutryddelse. Eller sagt på annet vis; Regjeringens representanter ikler seg Gestapos uniformer og jager asylanter inn i konsentrasjonsleirenes gasskamre.

… Jeg takket nei til debatten. Det samme gjorde alle andre. Men NRK ga ikke opp. Vold skulle få slippe til med sine uhyrlige påstander. Han tilhører den gode siden, og statskanalen ga ham derfor nær ti minutter til enetale hvor han fikk komme med voldsomme karakteristikker av Regjeringens politikk – ispedd en påstand om at landets justisminister er rasist. Historieløst, kunnskapsløst og plumpt, men tydeligvis innenfor hva NRK regner som akseptabelt.

Og så igjen. Ny oppringning fra NRK som vil ha meg med i en debatt for å støtte Carl I. Hagens kommentar på Facebook om at ytringsfriheten også burde gjelde Pegidas talsmann Max Hermansen. Noe som burde være en selvfølgelighet. Hermansen risikerer som kjent å miste sitt levebrød fordi han offentlig har tatt sterkt avstand fra islams verdisyn.

Hagens kommentar var imidlertid så langt utenfor elitens debattrammer at NRK fant det nødvendig å ringe meg og ikke en av den senere tids selvoppnevnte forsvarere av det frie ord. I debatten var jeg tiltenkt rollen som den noe brunsvidde politikeren som støtter opp under stigmatiseringen av muslimer. Slik bidrar NRK til å kvele den frie rasjonelle tanke. Slik kveles mangfoldet.

[…]

Synspunkter utenfor den medieskapte rammen blir raskt fremstilt som ytterliggående og gjerne etterfulgt av analyser og kommentarer hvor motivene trekkes i tvil. Deretter følger ofte en lettvint latterliggjøring av budbringeren støttet oppunder av talspersoner for ulike offentlig finansierte organisasjoner. … I Norge er debatten om vår tids store spørsmål i realiteten avgjort før den er begynt. Man inviteres gjerne med, men er tiltenkt dissidentens rolle: den uregjerlige sjarlatanen som ennå ikke har krøpet opp i konsensusens og konformitetens trygge favn. En som på ubegripelig vis utfordrer sannheter som ble vedtatt for lenge siden.”

Oploadet Kl. 17:15 af Kim Møller — Direkte link6 kommentarer
Arkiveret under:


23. februar 2015

Oslo: Hærværk mod Pegida-initiativtagers antikvariat: “… nå må jeg stenge.. med umiddelbar virkning.”

Max Hermansen, manden bag Pegida Norge, mistede sit lærerjob, og må nu formentligt også lukke sit antikvariat i Oslo. Fra norske VG Nett – Pegida-Hermansen stenger butikken etter ‘nazisvin’-hærverk.

“Natt til søndag har noen spraymalt ordet ‘nazisvin’ i rødt på veggen til Max Hermansens antikvariat på Grünerløkka i Oslo. Nå ser han seg nødt til å stenge bruktbokhandelen.

– Det jeg tenker er at nå må jeg stenge antikvariatet med umiddelbar virkning. Jeg vil ikke risikere at jeg eller noen andre som jobber det kan få en molotov-cocktail eller bensinbombe kastet inn av vinduet. Det kan potensielt være dødelig, sier Hermansen til VG. …

Han sier videre han har fått en rekke trusler tidligere, men ønsker ikke at de skal bli gjengitt i VG.

– Jeg har fått en god del meldinger, trusler og telefoner med varierende innhold som er truende, sier Hermansen.”

(Max Hermansens antikvariat, Oslo, 22. februar 2015)

Oploadet Kl. 14:28 af Kim Møller — Direkte link12 kommentarer


22. februar 2015

‘Muslimer beskytter jøder’, lød det på DR1 – Fredsring omkring Oslo-synagoge arrangeret af jødehader

Enhver historie der på den ene eller anden måde kan modvirke det billede af Islam som virkeligheden presser gennem filteret, får i disse dage fuld skrue i medierne. Lørdag aften blev det til klassiske indslag i TV-avisen og TV2 Nyhederne. ‘Muslimer beskytter jøder’ fortalte førstnævnte, og en halv time senere sendte TV2 live fra det der tydeligvis var et mediestunt. Daniel Greenfield har interessant info på Frontpage Magazine – Organizer of Muslim Synagogue ‘Peace Ring’ Gave ‘Why I Hate Jews’ Speech.

“A lot of media outlets have fallen for the story of Muslims organizing to protect a synagogue. It’s a great media op scene, but it ignores the fact that synagogues need protection because of Muslim anti-Semitism.

There are a number of myths already circulating about it. Here’s how a local described the event.

Well, I was there, and it wasn’t 1000 muslims. It was 1300 people in total of which almost everyone looked like ethnic Norwegians. The people holding hands are media staged – they had barriers in front with an entry checkpoint with 10 guards or so, and allowed a small number of muslims inside together with the Jewish congregation.

So innermost the synagogue with 50 or so Jews, then this semicircle of 20 or so muslims, then the barriers and guards and police, then a mostly Norwegian crowd. … The peace ring makes Muslims look good and was co-organized by a Muslim who trafficked in anti-Semitism.

(‘Fredsring’-mediestuntet ved synagogen i Oslo gav god omtale i tv-medierne, 21. februar 2015; TV-avisen, TV2 Nyhederne)

… some members of his community said the event was tainted because of anti-Semitic statements that one of its eight organizers made in 2008, and because he said this week that he dislikes people who support Israel.

Ali Chishti confirmed on Saturday in an interview with Verdens Gang, a highbrow Norwegian newspaper, that he delivered on March 22, 2008, in Oslo a speech on the alleged involvement of Jews in planning the 9/11 Twin Towers bombings in New York. The speech’s title was: ‘Therefore I Hate Jews and Gays,’ the paper reported, though Chishti said he was not the one who came up with the title.

Chisti claims that today he no longer believes this stuff and no one wants to let it ruin the good feelings produced by the illusion of the peace ring.

Oploadet Kl. 20:45 af Kim Møller — Direkte link20 kommentarer


26. januar 2015

Document om Max Hermansen fra norsk Pegida: “Punkt for punkt svarer han til Ibsens folkefiende.”

God artikel af Christian skaug på Document om forfølgelsen af Max Hermansen, den nu arbejdsløse skolelærer, der leder norsk Pegida – Folkefiender før og nå. Jeg tænker automatisk på Mogens Glistrup til 1. maj i Fælledparken, 1983.

“Likhetstrekkene mellom den norske Pegida-initiativtageren Max Hermansens historie og Ibsens ‘En folkefiende’ er litt for mange til at de bør gå upåaktet hen. Det kan de lett gjøre, ettersom salig Henrik ikke er i nærheten av å ha den plassen han burde ha i nordmenns bevissthet, så la oss rekapitulere handlingen i det samfunnskritiske dramaet.

Dr. Stockmann, legen ved et kurbad som er hovedinntektskilden til en norsk småby, oppdager at vannet som skulle ha vært helsebringende for badets pasienter, er blitt forgiftet. Han ønsker å gå ut i offentligheten med dette, men blir forhindret fra det av sin bror, som også er byfogd og kurbadets styreformann. Denne trekker i trådene for at avisen ikke skal skrive om saken, fordi kostnaden ved å flytte badet vekk fra forurensningskilden er for høy – for skattebetalerne, da det måtte bygges en lengre offentlig vannledning. I stedet for å rose ham for å ha slått alarm, vender allmennheten dr. Stockmann ryggen, slik at det foruten ham selv også går ut over kona og barna: De voksne mister jobben, og barna blir mobbet på skolen. Når det viser seg at forurensningen kommer fra svigerfarens garveri, kjøper denne aksjer i kurbadet for pengene datteren skulle ha arvet. Slik kommer Stockmanns prinsippfasthet til å ramme den allerede hardt økonomisk prøvede familien finansielt i tillegg.

La oss nå igjen minne om hva som fikk Hermansen til å bli politisk aktivist, nemlig erfaringene fra kateteret ved Sogn videregående skole i Oslo:

Der var det unge, muslimske menn som sa rett ut i klasserommet at det ville være fint hvis alle jøder forsvant fra jordens overflate, at det er greit å steine homofile, at det er greit å drepe folk som forlater islam og at damer er underdanige mannen.

(Dr. Stockmann i en tysk opsætning af Henrik Ibsens ‘En folkefiende'; Dispositio.net)

Det er dypt fascinerende hvordan offentligheten har gitt fullstendig blaffen i disse observasjonene, som ikke er unike hverken hos lærere eller andre som omgås yngre muslimer.

Mens dr. Stockmann var lege ved et kurbad hvor vannet skulle gjøre pasientene friske, virket Max Hermansen ved en skole hvor læringsmiljøet skulle sette de unge i stand til å bli morgendagens dugelige borgere.

Mens ‘den kompakte majoritet’ i Stockmanns lokalsamfunn ikke ønsket å bære den økonomiske kostnaden ved å eliminere forurensningen av vannet i kurbadet, vil ikke dagens sløve allmennhet bære den spirituelle kostnaden ved å konfrontere den åndelige forurensningen av Hermansens skolestue.

De mektige personene som frykter at Hermansen skal få folk til å tenke over hvordan islamiseringen forandrer Norge til det verre, gjør dermed som byfogden i Ibsens drama: De gjør hva de kan for at Hermansen skal se ut som skurken.

Hermansen har på sin side ingen problemer med å snakke ned verdien på aksjene av det fremtidssamfunnet hvor islam får en stadig sterkere stilling, som han selv kunne ha valgt å nyte godt av – slik mange gjør. Punkt for punkt svarer han til Ibsens folkefiende.

Når moderne nordmenn kommer ut av teatret etter å ha sett det udødelige dramaet, tenker de at dr. Stockmann er helten. Når de åpner avisen og får servert en tilsvarende virkelighet fra sin samtid, tenker de at Hermansen er busemann. Forstå det den som kan.”

Oploadet Kl. 12:31 af Kim Møller — Direkte link5 kommentarer


2. december 2014

Norge: Syrien-jihadist forsøgte at få jagttegn ved projekt ledet af venstreekstremist – “.. jakte på jøder”

De nye norske ‘urbane jegerne’ var overskriften, da venstreradikale Tor Bach tilbage i 2011 præsenterede integrationsprojektet ‘Wild X’ på NRK. En af drengene, der var en del af projektet, fik ikke sit jagttegn, da Tor Bach fornemmede, at de her nye urbane jægere havde til hensigt at dræbe jøder. 24-årige Hisham Hussain Ahmed døde under kampe for Islamisk Stat tidligere på året. Norsk TV2 har historien – To norske IS-terrorister drept.

“Totalt har tolv menn som reiste fra Norge for å kjempe blitt drept i Syria. … Den ene, Hisham Hussain Ahmed, kom som enslig mindreårig asylsøker fra Eritrea i 2003. I fem år bodde han hos en norsk fosterfamilie i Bærum. I desember 2012 reiste han for å krige i Syria. Der døde han i oktober i år. Mannen ble 24 år gammel og var en av de norske borgerne som har vært lengst i Syria. …

Tor Bach er redaktør for nettstedet Vepsen og friluftsorganisasjonen Wildlife X. Han kjente gutten før han ble en ekstremist. Norsk-eritreeren var glad i friluftsliv og var flere ganger med på fisketurene til organisasjonen. Så ble han borte før han flere år senere dukket opp igjen for å ta jegerprøven.

– Da var det en sint ung mann med stort skjegg som hadde forandret seg fullstendig, sier Bach til TV 2.

– Hvorfor skulle han ta jegerprøven?

– De snakket om å jakte på jøder, sier Bach som kontaktet PST og sørget for at norsk-eritreeren og hans kamerater ikke fikk tatt jegerprøven. 24-åringen var på det tidspunktet tilknyttet den ekstreme grupperingen, Profetens Ummah.”

(Wild X’s ‘Moostafa’, Tor Bach & jihadisten Hisham Hussain Ahmed)

“Vi er nødt til å innse at voldsbruk kan være riktig.” (Tor Bach i ‘Røde Fane’ 1994/3, magasin for Arbeidernes Kommunistparti)

Oploadet Kl. 00:20 af Kim Møller — Direkte link12 kommentarer
Denne weblog er læst af siden 22. juni 2003.

 

Næste side »



Vælg selv beløb



Blogs


Meta
RSS 2.0
Comments RSS 2.0
Gyldig XHTML
WP






MediaCreeper