6. maj 2008

Martin Krasnik: “… jeg holder med Obama.”

Ganske givet en af de bedre journalister i Danmark, og det er nok derfor han af og til får etiketten højreorienteret klistret på sig. Igår var han gæst i De Sorte Spejdere på P3, for at give sin analyse af det amerikanske valg.

Anders Lund Madsen, P3: … jeg vil vide hvad chancerne er for at vi får Obama i Det Hvide Hus…

Martin Krasnik, journalist: … jeg må sige det – jeg holder med Obama, altså hvis det ikke skinnede klart igennem…

Anders Lund Madsen: De Sorte Spejdere holder med Obama.

Martin Krasnik: – så må jeg sige det som det er. Vi holder med Obama fordi det kunne simpelthen være for fedt med en sort i Det Hvide Hus. Det lyder næsten for lækkert ik’.

Anders Lund Madsen: Jov!

Martin Krasnik: – Men jeg er ikke optimist af natur, det er jeg ikke, og derfor så må jeg sige at han vinder simpelthen ikke. Først er han blevet slået fuldstændig halvt fordærvet af Hillary, og det har sgu taget hårdt på ham, når man ser ham så må man sige – er han faktisk en sort mand eller er han nærmest blevet lidt grå her i de sidste par uger? Han ser godt nok noget mørbanket ud, og derefter kommer så hele republikanernes benhårde valgmaskine og køre ham over i løbet af efteråret – jeg tror ikke på det, jeg tror ikke på det.

Anders Lund Madsen: Vi har ikke givet op endnu…

Oploadet Kl. 14:52 af Kim Møller — Direkte link16 kommentarer


10. marts 2008

Michael Sandfort om DR og Barack Obama

Fra gårsdagens Berlingske Tidende. Michael Sandfort om DR.

Fortsat valgkamp
Efter den mislykkede kampagne for at få et hjemligt regeringsskifte sætter Danmarks Radio nu alle sejl til for at få Barack Obama valgt som USAs næste præsident. Martin Breum i DR2 Udland (5/3) udvalgte derfor eksperten Spencer Ackerman til at sige, at Hillary Clinton er chanceløs mod Obama, og at hendes kandidatur kun fortsætter for at skade Obama mest muligt. Dernæst kunne eksperten Jeremy Mayer fortælle, at 12-15% af amerikanerne er racister, når de ikke stemmer på Obama fordi han er sort, men at det ikke betyder noget for Obamas vinderchancer, idet racisterne alligevel stemmer republikansk. Dermed sagde Mayer implicit, at op imod 30% af alle republikanere er racister. Således fik DR elegant og rutineret anvendt licensmidler til at stille alle parter i valgkampen i et dårligt lys med undtagelse af stationens egen kandidat og vælgere. Man kunne sikkert også finde en ekspert, der kalder det racisme, når sorte stemmer på en sort, fordi han er sort, men det kunne DR naturligvis aldrig finde på.

Oploadet Kl. 18:24 af Kim Møller — Direkte link18 kommentarer


10. januar 2008

“Skal USA’s næste præsident blive en kvinde, eller bliver det for første gang en sort mand…”

De amerikanske primærvalg, der skal afgøre hvilke af partiernes kandidater der har folkelig opbakning til at opstille til præsidentvalget, finder sted i disse dage, og de danske medier giver især demokraternes valgkamp stor mediedækning. Det er ofte som om medierne i deres Bush-forsvinder-jubel, slet ikke har opdaget at det blot er et primærvalg. Et præsidentvalg vil aldrig blive en ekspeditionssag.

Fra introduktionen til mandagens Horisont. Et program der ifølge dr.dk “giver indblik og overblik til at forstå aktuelle begivenheder”.

Steffen Kretz, DR: Skal USA’s næste præsident blive en kvinde, eller bliver det for første gang en sort mand der skal flytte ind i Det Hvide Hus. Godaften og velkommen til Horisont…

DR er ikke alene. Urbans forside pointerede igår skarpt, at Barach Obama med seneste delstatssejre, så godt som var sikret Det Hvide Hus. Et par citater fra Urbans arkiv.

“Demokraten Obama vandt en suveræn sejr og er på vej til at blive den første sorte præsident.” (Urban 4/1-08)

“Barack Obama har indhentet Hillary Clintons store forspring i kapløbet om at blive USA’s næste præsident, viser landsdækkende måling…” (Urban 8/1-08)

Oploadet Kl. 14:12 af Kim Møller — Direkte link32 kommentarer


31. oktober 2007

George Gooding: “Norsk presse er gjennomsyret av Bush-hatere og Clinton-elskere”

Fra norske Dagbladet. En kommentar af George Gooding om mediernes USA-dækning – Elsker Clinton, hater Bush.

“Journalister og redaktører i norske mediehus liker å hevde at de er objektive og upartiske, til og med når det gjelder amerikansk politikk. Et par uker tilbake ble de alle tatt med buksene nede når de ukritisk gjengav en feilaktig artikkel fra Reuters via NTB som mente Bush hadde erklært at Nelson Mandela var død. Aftenposten trakk tilbake sin artikkel, og det ble debatt på NRK P2 Kulturnytt om norske medier er upartiske når det gjelder Bush. En ting er å mislike Bush og være for kritisk mot den amerikanske presidenten, men en helt annen er å være ukritisk til en kvinne som muligens kan ta hans plass.

Amerikanske medier har nå i mange uker dekket en sak som tyder på at Clinton-familien ikke har lært leksen sin når det gjelder valgkamppenger. Tilbake i 1996 ble det rabalder når Kina prøvde å innblande seg i amerikansk politikk ved å lure penger inn i valgkampen til Clinton og andre demokrater. Siden august har det blitt avdekket et av historiens største valgkampdonasjonsjuks – en mann ved navn Hsu samlet inn 850.000 dollar for Clintons valgkampanje på ulovlig vis. Herr Hsu hadde vært på rømmen fra myndighetene siden 1992 for svindel, men klarte å bli en av Hillary Clintons største pengeinnsamlere de siste årene.

I midten av september ble det skrevet tre artikler om denne saken i Norge, på bakgrunn av en pressemelding fra NTB. Selv om New York Times, Los Angeles Times, og Washington Post fortsetter å følge saken, er det ingen norske aviser som har vist noe mer interesse for Hsu. Hillarys manglende ledelseserfaring, kaldt blikk, ja-stemme for Irak, og bagasjen hun har med seg ved navn Bill blir omtalt i Norge, men ikke hennes svindler til pengeinnsamler. Dette er i sterk kontrast til hvordan norske medier dekket en annen sak som involverte en svindler som gav penger til en presidentkandidat.

I 2006 ble det avdekket at «gangsterlobbyisten» Jack Abramoff hadde fått 100.000 dollar i lommene til Bush-kampanjen under valgkampen i 2004, i tillegg til å ha smurt en rekke republikanske kongressmedlemmer. Amerikanske journalister knivet seg i mellom for å finne bilder av Bush og Abramoff sammen, og lyktes til slutt med å finne et bilde hvor Bush poserer med storinnsamleren Abramoff. Ikke lyktes de med å bevise noe slags vesentlig forbindelse mellom Abramoff og Bush, men bildet hadde de å kose seg med.

Norske medier skrev over hundre artikler om Bush og Abramoff, blant annet artikler om det spennende bildet. De har ikke skrevet om bildet av Hillary og Hsu på en av mange valgkampbegivenheter. Når Hillarys innsamlingsdirektør ble tiltalt for pengefusk var det ingen norske aviser som skrev om det. Bare når han ble frifunnet nevnte Dagbladet det i en bisetning. Norske journalister skrev over femti artikler når Dick Cheneys stabsjef ble tiltalt og dømt for løgn. Bill Clintons tidligere sikkerhetsrådgiver Sandy Berger ble dømt for å ha stjålet og ødelagt konfidensielle dokumenter ved Det amerikanske nasjonalarkivet, men det var ingen norske journalister som skrev om det heller.

Det kan virke som det er en viss ubalanse i hva norsk presse velger å dekke når det gjelder amerikansk politikk. NRK, TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har sagt mer om at Bush var tissetrengt på et FN-møte enn de har om at Hillary Clintons stab lot en mann etterlyst i 15 år for svindel samle inn 850.000 for valgkampanjen hennes. Når Bush spøket om hans beste øyeblikk så langt som president, hans fangst av en abbor i innsjøen sin, var dette også dekket av norske medier – som om han mente det seriøst. Men mannen fra Hong Kong som ble roset av Hillarys stab for hans enorme innsats for å skaffe penger har det blitt skrevet relativt lite om…

Norsk presse er gjennomsyret av Bush-hatere og Clinton-elskere. Det i seg selv er ikke et problem, problemet oppstår når følelser og meninger styrer hva nordmenn flest får vite om verden.”

Oploadet Kl. 05:06 af Kim Møller — Direkte link3 kommentarer


20. september 2007

Danmarks Radios forlag udgiver bog om Hillary Clinton…

Fra dagens Berlingske Tidende. Bent Blüdnikow anmelder en bog om Hillary Clinton skrevet af Sarah von Essen med bidrag fra en række DR-journalister – udgivet på Danmarks Radios forlag. Fra Når DR-skærmtrolde vejer deres ord på en guldvægt.

“Forholdet til USA vækker heftige følelser hos os. Anti-amerikanismen og specielt anti-Bushismen har kronede dage, hvilket vi har set talende eksempler på i de seneste dage. Danmarks Radio er sårbar, og medarbejdernes udsagn om amerikanske forhold vejes nu på en guldvægt. Det er derfor med en vis spænding, at man åbner en ny bog om Hillary Rodham Clinton udsendt af Danmarks Radio under medvirken af institutionens egne journalistiske medarbejdere som Steffen Gram, Frank Esmann, Torsten Jansen, Kim Bildsøe Lassen og Thomas Falbe, og spændingen bliver ikke mindre af, at sidstnævnte i denne uge var ude med en kronik i Politiken, hvor præsident George Bush og hans tidligere strateg Karl Rove blev beskrevet som politikere med en kynisk og anløben politik.

[…]

Der er generelt tale om en nuanceret og hovedsagelig beskrivende behandling… Der tegnes ikke et utvetydigt positivt billede af den lidt »kolde og reserverede« politiker, og man føler, at bogen gør en hel del ud af ikke at beskrive Bush-regeringen og det konservative USA i for mørke eller dæmoniske farver.

Danmarks Radios egne journalisters vurderinger er flettet ind i teksten, og også her gælder det, at de hovedsagelig er beskrivende og forsigtige, og når man tænker på bl.a. Thomas Falbes seneste kronik føler man, at der måske har været tale om en redaktionel henstilling: »For Guds skyld sig ikke noget for væmmeligt, som vi kan hænges op på.«

Selvfølgelig er der nogle enkelte udslip. Frank Esmann citeres for at ønske, at Hillary Clinton burde have stået stærkere vedrørende børns vilkår, sundhedsreformen og uddannelse:

»Og på netop de punkter, hvor Frank Esmann mener, der er meget at lave om, synes han ikke, at ‘Hillary har bevæget sig så fandens meget’«.

Esmann citeres også for denne sammenligning af Bush- og Clinton-dynastiet:

»For mig at se er der mere kynisme i Bush-dynastiet, end der er i Clinton-dynastiet. At George W. Bush blev omvendt til genfødt kristen og pludselig appellerede til kristne værdier er lige så – hvis ikke mere – beregnende end en manøvre som Hillarys omvendelse fra glødende socialdemokrat, eller hvad du vil kalde det, til at være midtsøgende og moderat«.

Hvor Esmann ved fra, at Bushs kristne værdier skulle være beregnende, forbliver helt udokumenteret.

Det er også en subjektiv værdidom, når Torsten Jansen, der i øvrigt er gået fra Danmarks Radio, påstår, at Bill Clintons genvalg i 1996 skete, fordi han havde gjort det »ret forrygende«. Men det er småting i en bog, der faktisk forsøger at give et afbalanceret billede af amerikansk politik og ikke forfalder til hurtig Bush-hadske tilbøjeligheder eller ahistoriske angreb på udenrigspolitikken. Alt i alt ikke nogen dårlig bog, men om det så er Danmarks Radios opgave at udsende bøger om demokratiske præsidentkandidater må man spørge. Kommer der også en om republikaneren Rudy Giuliani?



23. juni 2007

Ni ud af ti amerikanske journalister der støtter politiske kandidater – støtter demokraterne

MSNBC har gennemgået listerne over politiske kampagne-bidrag, og har fundet 143 højtprofilerede journalister. Det er der kommet en meget interessant artikel ud af. Her blot lidt generelt, samt specifikt om The New Yorker (venstreorienteret, Orienterings favoritmedie) og Foxnews (højreorienteret, DR ‘journalistiske’ hadeobjekt nr. 1) – Journalists dole out cash to politicians (quietly).

“MSNBC.com identified 143 journalists who made political contributions from 2004 through the start of the 2008 campaign, according to the public records of the Federal Election Commission. Most of the newsroom checkbooks leaned to the left: 125 journalists gave to Democrats and liberal causes. Only 16 gave to Republicans. Two gave to both parties.

The donors include CNN’s Guy Raz, now covering the Pentagon for NPR, who gave to Kerry the same month he was embedded with U.S. troops in Iraq; New Yorker war correspondent George Packer; a producer for Bill O’Reilly at Fox; MSNBC TV host Joe Scarborough; political writers at Vanity Fair; the editor of The Wall Street Journal’s weekend section; local TV anchors in Washington, Minneapolis, Memphis and Wichita; the ethics columnist at The New York Times; and even MTV’s former presidential campaign correspondent.

[…]

The pattern of donations, with nearly nine out of 10 giving to Democratic candidates and causes, appears to confirm a leftward tilt in newsrooms — at least among the donors, who are a tiny fraction of the roughly 100,000 staffers in newsrooms across the nation.

The donors said they try to be fair in reporting and editing the news. One of the recurring themes in the responses is that it’s better for journalists to be transparent about their beliefs, and that editors who insist on manufacturing an appearance of impartiality are being deceptive to a public that already knows journalists aren’t without biases.

[…]

A few journalists let their enthusiasm extend beyond the checkbook. A Fox TV reporter in Omaha, Calvert Collins, posted a photo on Facebook.com with her cozying up to a Democratic candidate for Congress. She urged her friends, “Vote for him Tuesday, Nov. 7!” She also gave him $500. She said she was just trying to build rapport with the candidates. (And what builds rapport more effectively than $500 and a strapless gown?)

[…]

George Packer is The New Yorker’s man in Iraq.

The war correspondent for the magazine since 2003 and author of the acclaimed 2005 book “The Assassins’ Gate: America in Iraq,” Packer gave $750 to the Democratic National Committee in August 2004, and then $250 in 2005 to Iraq war veteran Paul Hackett, an anti-war Democrat who campaigned unsuccessfully for a seat in Congress from Ohio.

In addition to his reported pieces, Packer also writes commentary for the magazine, such as his June 11 piece ruing Bush’s “shallow, unreflective character.”…

His colleague Judith Thurman wrote the New Yorker’s sympathetic profile of Teresa Heinz Kerry, published on Sept. 27, 2004. Ten days later, the Democratic National Committee recorded Thurman’s donation of $1,000…

Besides, there’s the magazine’s famously rigorous editing. The last bulwark against bias slipping into The New Yorker is the copy department, whose chief editor, Ann Goldstein, gave $500 in October to MoveOn.org, which campaigns for Democrats and against President Bush.

[…]

Guy Raz of CNN and NPR, covering the war, giving to John Kerry, all in the same month.

As the Jerusalem correspondent for CNN, he was embedded with U.S. troops in Iraq in June 2004, when he gave $500 to John Kerry.

He didn’t supply his occupation or employer to the Kerry campaign, so his donation is listed in federal records with only his name and London address. Now he covers the Pentagon for NPR.

[…]

Fox News Channel is alone among the four major TV networks in placing no restrictions on campaign contributions. But there were surprises in the records for those who think everyone at Fox is a Republican. Researcher Codie Brooks, of Brit Hume’s “Special Report,” gave $2,600 last year to the Senate campaign of Harold Ford Jr., the Memphis Democrat. She said she raised much of the money from friends. “A lot of Fox employees have contributed to Democratic candidates,” she said. “I know I’m not the only one.”

Læs det hele.

  • Campaignmoney.com – Political Campaign Contributions from News Corporation Ltd Employees (Foxnews, samtlige ansatte: 34 pct. til R; 41 pct. til D).
  • Newsmeat.com – Rupert Murdoch (Foxnews, ejer: Støtter mange, herunder i stigende grad demokratiske kandidater og Hillary Clinton).
  • 22/3-07 Canadia Free Press – Fox News Hires Big-Name Liberal (Harold Ford, Jr; tidl. demokratiske kongressmedlem, nu politisk kommentar på Foxnews).
  • 

    15. marts 2007

    “Hillary Clinton er bange for at lægge sig ud med det religiøse højre”, påstår Newspaq

    Klassisk motivanalyse. Fra Newspaq – Clinton skuffer de homoseksuelle.

    “USAs måske kommende præsident Hillary Clinton er bange for at lægge sig ud med det religiøse højre og undlod at støtte homoseksuelle.

    Under et tv-interview onsdag undlod hun at tage afstand fra en kommentar fra USAs øverstbefalende Peter Pace om, at homoseksuelle handlinger er umoralske.

    “Det er op til andre at bedømme,” sagde hun til ABC News.”

    Newspaq (det tidligere Infopaq) leverer blandt andet nyheder til Kanal5’s tekst-tv. Historien med overskriften Færre indvandrere på offentlig ydelse blev idag til Færre indvandrere på offentlig løn. Jeg håber redaktøren får en løn der svarer til hans kvalifikationer.

    Oploadet Kl. 21:34 af Kim Møller — Direkte linkSkriv!
    

    6. marts 2007

    Oh George, what will we do when you’re gone?

    Skøn lille klumme af Gerard baker om europæisk eskapisme og den bekvemmelige Bush-bashing – Oh George, what will we do when you’re gone?

    “When President Bush goes into the Texas sunset, and especially if he is replaced by an enlightened, world-embracing Democrat, their one excuse, their sole explanation for all human suffering in the world will disappear too. And they may just find that the world is not as simple as they thought it was.

    It’s been a great ride for the past six years, hasn’t it? George Bush and Dick Cheney and all those pantomime villains that succour him — the gay-bashing foot soldiers of the religious Right, the forktailed neoconservatives with their devotion to Israel, the dark titans of American corporate boardrooms spewing their carbon emissions above the pristine European skies. Having those guys around for so long provided a comfortable substitute for thinking hard about global challenges, a kind of intellectual escapism.

    When one group of Muslims explodes bombs underneath the school buses of another group of Muslims in Baghdad or cuts the heads off humanitarian workers in Anbar, blame George Bush. When Vladimir Putin, the President of Russia, denounces an imbalanced world and growls about the unpleasantness of democracy in eastern Europe, blame George Bush. When the Earth’s atmosphere gets a little more clogged with the output of power plants in China, India and elsewhere, blame George Bush.”

    […]

    This escapism is not confined to President Bush’s critics in Europe, as the current battle over Iraq in Congress demonstrates. The Democrats have majorities in both houses. They could, if they wished, move to end the war in Iraq, which most of them — having once supported it — now oppose. They could vote to cut off funding for US troops and force the Pentagon to bring them home.

    But they won’t do that. That would involve taking responsibility for a dangerous war. They would much rather, carp and cavil and pass “nonbinding” resolutions that express dissatisfaction with the war but leave the actual job of ending it to the Bush Administration.

    This is why it may be a good thing if Americans were to elect a Democrat next year. Certainly, he or she could change the tone of US diplomacy by speaking more contritely about Iraq, by sounding more concerned about climate change, perhaps even by agreeing to hold talks talk with the Iranians to try to persuade them to drop their nuclear programme.

    But it’s likely that sooner or later a Democrat would have to have his or her “Nixon Goes to China” moment. Just as Bill Clinton discovered in the 1990s, when the Europeans were happy to sit back and let Serbs slaughter Bosnian and Kosovan Muslims, a Democrat will find a distinct lack of enthusiasm for the task.

    In the dread modern vernacular of management-speak, the Democrats need to take ownership of American leadership in a turbulent world. Though it can be fairly argued that President Bush’s incompetence has made things worse, the challenge of radical Islamism was not invented by the Bush Administration.

    Even as some future Democratic president proclaims his commitment to renewing alliances, he is sure to be greeted with all kinds of explanations as to why the Europeans are just not quite ready to make that a joint ownership. When that moment comes, everyone will be urgently wishing they still had George Bush to blame. “

    Oploadet Kl. 17:49 af Kim Møller — Direkte link4 kommentarer
    

    29. januar 2007

    Radioavisen leverer ukritisk Hillary Clintons propaganda

    DR er altid leveringsdygtige i halve sandheder, og hvis Hillary Clinton bliver demokratisk præsidentkandidat næste år, så vil de formentligt forsøge at markedsføre hende som en frelser. Fra 8-Radioavisen her til morgen – i sin helhed.

    “New Yorks senator Hillary Clinton, der stiller op som USA’s næste præsident kritiserer i skarpe vendinger præsident George Bush. Hun siger han har skabt rod i Irak, og det er hans ansvar at hive USA ud af den situation inden han forlader embedet. Det var hans beslutning at gå i krig med en dårlig udtænkt plan og en inkompetent udført strategi, siger senator Clinton, der mener det vil være topmålet af uansvarlighed at overlade krigen til den næste præsident.”

    Den 11. oktober 2002 vedtog Senatet at “authorize the use of United States Armed Forces against Iraq”. Hillary Clinton, der var valgt i New York stemte JA.

    Dengang som nu var hun en markant demokrat, og det er interessant at se hvorledes hun vejede ordene i sin begrundelse dagen forinden. Personligt elsker jeg det afsluttende ultimatum “it is a vote that says clearly to Saddam Hussein – this is your last chance – disarm or be disarmed, men mange vil nok foretrække følgende…

    “In the four years since the inspectors left, intelligence reports show that Saddam Hussein has worked to rebuild his chemical and biological weapons stock, his missile delivery capability, and his nuclear program. He has also given aid, comfort, and sanctuary to terrorists, including Al Qaeda members, though there is apparently no evidence of his involvement in the terrible events of September 11, 2001. It is clear, however, that if left unchecked, Saddam Hussein will continue to increase his capacity to wage biological and chemical warfare, and will keep trying to develop nuclear weapons. Should he succeed in that endeavor, he could alter the political and security landscape of the Middle East, which as we know all too well affects American security.” (Hillary Clinton, 10. oktober 2002)

    Oploadet Kl. 10:20 af Kim Møller — Direkte link13 kommentarer
    Denne weblog er læst af siden 22. juni 2003.

     

    « Forrige side

    

     

    Vælg selv beløb



    Blogs


    Meta
    RSS 2.0
    Comments RSS 2.0
    Valid XHTML
    WP






    MediaCreeper